Time marches on and soon it's plain/You've won my heart and I lost my brain

Det er nøyaktig to måneder siden sist jeg blogget, og det er a) fordi PCen først var noen uker hos Euronics før de konstanterte at de ikke kunne fikse den, så en tid hjemme hos meg før jeg fikk somla meg til Elkjøp Arendal og levert den på service, så hadde de den noen uker mens de fant ut hva som var problemet, prøvde å kontakte meg mens jeg var på skolen for så å ikke svare når jeg prøvde å ringe de opp igjen, før de endelig fikk fiksa vifta og jeg fikk somla meg dit på nytt for å hente den, og b) fordi jeg er superbusy hele tida, uten at det egentlig skjer noe nytt det er verdt å blogge om. Jeg kan fortelle at tida går like fort og at alt fortsatt virker som en evighet siden, selv om det bare har gått noen dager; og at jeg i dag hadde mitt første sammenbrudd(les: uavbrutt grining i typ en halvtime) på skolen etter altfor lite søvn og generell slitenhet, forårsaket av veldig mye dansing og tusen ting som skjer i tida framover med det som føles som altfor lite tid til å få alt i boks: Om to uker har vi juleshow med showgruppa på kveldsskolen, før Bårdar drar på en todagers turne til forskjellige videregående skoler, ungdomsskoler og folkehøyskoler, for å vise fram hva vi holder på med, promotere akademiet og forhåpentligvis rekruttere litt flere folk neste år. Vi skal spille skuespill, danse og synge(jeg har blant annet solo på Do Re Mi fra Sound of Music). Uka etter gjør vi det samme i Arendal, og der skal jeg også undervise noen ungdomsskoleelever(o glede) i dans, før det er nok et show med showgruppa og forestilling med kveldsskolen(hvor jeg skal være med på fem koreografier). Det hele avrundes med avslutningsforestilling 13. desember, som også er siste skoledag, og to dager etter flyr jeg hjem på ferie.

Det blir litt overveldende til tider, jeg kjenner spesielt på det på onsdagene, når jeg med kveldsskolen har ti og en halv time med skole/dansing, med bare halvannen times pause til sammen innimellom alt. Det er ikke like slitsomt nå som vi stort sett fokuserer på koreografiene til forestillinga, men presset om å huske og få til alt i tide øker desto mer. Samtidig kjenner jeg allerede hvor mye sterkere, flinkere, mykere og generelt bedre jeg har blitt siden jeg starta, og jeg er hele tida omringa av fantastisk fine folk som passer på og støtter meg, ikke minst når jeg bryter sammen i gråt midt i steppetimen. Så ja, det er kanskje mer å skrive om enn jeg tenker over, og nå som PCen er tilbake skal jeg prøve å ta meg litt mer tid til å blogge og fortelle.

Some eternites.

Det er den typiske "tida har gått så utrolig fort, men alt kjennes som en evighet siden"-følelsen som følger uker med tett program. Det er helt latterlig at vi allerede er en uke uti september, men hvordan i all verden er det bare én måned siden jeg slutta på Narvesen? Jeg kan ikke skjønne hvordan alt som har skjedd siden skolestart har fått plass på bare tolv dager, og jeg er fortsatt sjokkert over hvor godt kjent jeg allerede har blitt med folk. Og mens jeg leser om alle andre som må kjøpe pensumbøker og lese ex.phil. og ex.fac., så går skoledagene mine ut på å synge og danse, som om jeg allerede er med i en musikal. Og i tillegg til skolen går jeg på dansekurs på kveldene; hendig nok er danseskolen i samme lokaler som skolen, så jeg trenger ikke å bevege meg noe ytterligere. På onsdag er jeg på skolen fra ni om morgenen til ni på kvelden, og jeg nyter hvert sekund.

Tiden på skolen består i hovedsak av dansetimer; mandag til torsdag starter vi dagen med klassisk, og jazz og moderne/improvisasjon har også fire skoletimer hver spredd utover uka. I tillegg har vi en time barre au sol hver torsdag, en time der vi jobber med styrke og fleksibilitet, med øvelser hvor vi ligger på gulvet. Tungt som få, men definitivt noe jeg forventer å få mye ut av etter hvert. Dessuten har vi sang; én time på mandag og en dobbelttime tirsdag. Så langt har vi hatt mest korarbeid, men etter hvert blir det flere individuelle timer, spesielt opp mot auditiontid neste år. I år har de også startet opp et fag kalt musikalrepertoar, hvor vi jobber med å danse og synge samtidig. Etter hvert får vi skuespill-timer og foredrag om kosthold og ernæring. Uka avsluttes med en dobbelttime musikalhistorie på fredag; en av oss elevene holder et lite foredrag om en musikal før vi ser filmversjonen, og på mandag må vi svare på spørsmål om den. Denne uka var det Sound of Music, og vi jobbet også med sanger derfra i sang- og musikalrepertoar-timene.

Utenom alt dette er det altså også dansekurs på kvelden, hvor jeg går jazz 3 og jazz avansert, klassisk 2, moderne 2 og hip hop, har yoga, barre au sol og stretching, og i tillegg er jeg med i showgruppa. Ennå er alt så nytt og ukjent at timene flyr, og jeg håper jo egentlig det fortsetter sånn, selv om jeg er redd året kan komme til å gå vel fort. Om ikke lenge vil kanskje dette også føles som en evighet siden.

Smell of wine and cheap perfume

Skolen begynte på tirsdag, og innimellom all informasjon og alle introduksjonene og turen til Lyngør på fredag, har jeg allerede rukket å danse over tolv timer denne uka. I tillegg har alle vært ivrige på å finne på sosiale ting, og det kjennes ut som jeg har vært her mye lenger enn seks dager, in a good way. Både skolen og folka føles allerede bedre og riktigere enn Numedal gjorde, men vi får se en gang ute i neste uke, når jeg er så støl at jeg ikke kan gå. Skal prøve å få blogget litt ordentlig snart og, få tatt en appartment tour og skrive litt ordentlig om skolen, de i klassen min og dansinga ellers. Håper alle andre har det i hvert fall halvparten så bra som jeg har det akkurat nå, så blogges vi forhåpentligvis snart.

Øvelser i å være alene

Da jeg skulle dra nedover til Tvedestrand for ei knapp uke siden, lurte far veldig på hva jeg skulle gjøre her. Skolen begynner jo som sagt ikke før 27., og det er ikke akkurat sånn at jeg kjenner noen ennå. Jeg hadde ingen klar plan heller, annet enn at jeg ville treffe de jeg leier hos og få ordnet med kontrakten, samt en litt rastløs lengsel etter å i det minste være i gang med flyttingen, når skolen starter så sent. Og det har stort sett vært egentlig ganske fint; selv om jeg har kjent på ensomheten og apatien et par ganger, så har det vært godt å være litt alene også. Jeg har tilbrakt seks dager her nå, bare i mitt eget selskap, og jeg syns det har vært gode, overraskende produktive dager. Så her følger en liste over alt man kan gjøre om man skal være alene i Tvedestrand i seks dager.

Gå. Jeg har som nevnt gått masse; ikke at Tvedestrand er så fryktelig stort, men det er en del bakker, og det har blitt en del turer fram og tilbake mellom hybelen og butikken. I tillegg må jeg jo utforske alle de snirklete små gatene og trappene og finne ut hva Tvedestrand har å by på.

Lese. Tvedestrand er "Bokbyen ved Skagerrak", noe jeg ikke helt vet hva innebærer annet enn at det er uttallige bokhandlere her, i tillegg til et stort bibliotek, og jeg har allerede lånt meg to og kjøpt meg tre bøker. Med det fine været har jeg hatt god mulighet til å lese ute, og jeg har lest ut to bøker allerede.
Få stilt katteabstinensene dine. Noe av det første som møtte meg da jeg kom til Tvedestrand(og det skulle selvfølgelig ikke mer til for at jeg ble hodestups forelska i dette stedet), var et hus nedi gata mi med en veranda full av katter. Det er seriøst katter overalt her, og selv om noen av de er ganske sky, er det heldigvis noen som vil kose.

Skrive. Jeg har ikke fått skrevet fullt så mye som jeg hadde håpet jeg skulle få gjort; men jeg har kommet litt videre på det store prosjektet mitt, samt fått jobba litt med noen nye.
Drikke te.
Lære seg fransk. For real though, jeg er på en roll.

Lage middag og vaske opp, mens man hører på podcast. Radioresepsjonen har for eksempel begynt på igjen. #hetttips
Besøke Risør og Arendal. Arendal var ærlig talt ikke så veldig fett, bortsett fra shoppingmulighetene, men i Risør hadde akvarium med glitrende pirajaer og et undersjøisk postkontor. Just sayin'.

Se uendelige mengder TV-serier. Anbefaler alle å benytte seg av gratismåneden til Netflix og se Orange is the New Black; lenge siden en serie har fenga meg så til de grader helt fra starten av. Ellers har ikke Netflix imponert meg særlig, så jeg går nok snart tilbake til mer tradisjonelle format; jeg har blant annet Six Feet Under, Homeland og Firefly på DVD, og har store planer om å komme meg gjennom de i løpet av dette året.

Siden sist

- har jeg hatt min aller siste Narvesenvakt (forhåpentligvis ever)
- har jeg hengt med noen forferdelig fine folk på Frøya (alliterasjon ftw)
- har jeg sett mitt store barndomsidol Carola live (frøyafestivalen ftw)

(bilde: Hitra-Frøya)
- Har jeg stått forrest på Kaizerskonsert og nesten begynt å grine over hvor mye jeg elsker dette bandet

 (bilder: Hitra-Frøya)
 - har jeg pakka som en gærning, og hatt avskjedsmiddag med familien
- har jeg hoppa på nattoget fra Trondheim klokka elleve på kvelden, og ikke kommet fram til Oslo før elleve dagen etter (vi måtte stoppe på Ringebu grunnet brudd på kjøreledningen, og vi ble stående der i tre timer før jeg endelig kom meg med en maxi-taxi som kom hele veien fra Otta. Taksameteret viste over 10 000 innen vi var framme)
- har jeg busset utover mot sørlandet, gjennom sol og regn og en voksende spenning i magen
- har jeg endelig kommet fram i Tvedestrand, etter 17 timers reise, fått hilst på hybelverten og flyttet inn i hybelen
- har jeg utforska Tvedestrand og konstatert at det er en kjempefin liten by, med bratte bakker og mange bokhandlere, et forholdsvis stort bibliotek og badevann med sandstrand, midt i sentrum! Jeg har også smugkikka på skolen min, gått masse, lest masse, sett masse tv-serier og prøvd å venne meg til å bo alene. Det går bra så langt; ting begynner å komme på plass, jeg noterer meg hva jeg må ta med nedover neste gang, lager middag og tar oppvasken hver dag.

- har jeg for alvor begynt å glede meg til skolestart. Jeg hører om alle andre som har begynt fadderuke og virkelig er igang med studentlivet, og jeg kjenner jeg blir litt misunnelig når jeg ikke begynner før om 12(!) dager. Heldigvis har jeg en del å fylle tiden med; jeg har noen dager igjen til å utforske Tvedestrand og nærområdet, før jeg reiser hjemover en tur igjen, og da skal jeg blant annet se Kaizers igjen en siste gang, og få sagt ordentlig ha det bra til en god del fininger. Har stor tro på at tida framover blir meget bra.

Calvin Lamothe

calvin lamothe is a 17-year-old singer-songwriter from north of boston. his first love (besides his cat) was the piano but he also plays guitar and a few other things as well.


En liten sensommer-oppdagelse. Her kan man laste ned hele albumet hans, The Last Words of an Empty Bedroom, helt gratis om man vil!

8