Viser innlegg med etiketten Om film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Om film. Vis alle innlegg

mandag 24. desember 2012

Noen tanker om Hobbiten

Så jeg så Hobbiten sist søndag(ikke på premieredagen, som jeg sa... men til mitt forsvar var det premieredagen på Melhus kino(a)), og jeg så den igjen på lørdag, så jeg tenkte det var på sin plass å lufte noen tanker om filmen; i listeform, siden det er det eneste jeg klarer skrive for tida.
(PS: here be spoilers)

- Bare for å få det ut av veien; jeg sa jeg gleda meg til å se Middle Earth igjen, og hallelujah, så vakkert det er. Gleder meg allerede til alle scenery porn-postene på tumblr. Kan noen ta meg med til New Zealand, vær så snill?

- Jeg har nettopp lest boka, eller den tredelen som førstefilmen dekker, og det var utrolig gøy å se hvor tro de var mot den, helt ned på detaljnivå(rødvin og lommetørklær og whatnot). Samtidig har de gjort en del endringer som jeg syns fungerer kjempegodt; de spiller mye mer på at Hobbiten tross alt er prequelen(hva er det norske ordet?) til Ringenes Herre, og jeg syns det er kult at de spiller opp fiendeskapet mellom dvergene og alvene.

- Den er nogle langdryg. Og det er litt mye av "denne scenen er litt kjedelig, vi må gjøre den superdramatisk og den må være superdramatisk i hvert fall ti-tjue minutter". Broren min var bekymra for at det skulle bli for mye gåing, men det er vel mer det at de ikke kan gå femten meter uten at noe skjer. Og at de kan falle hundre meter rett ned mens de bouncer av steinvegger, uten at noen tar noe som helst skade av det.

- Samtidig er det helt greit at ingen dør, fordi jeg elsker alle karakterene. Castinga er brilliant, og karakterdesignet eller hva man skal kalle det; helt fantastisk. Skulle ønske flere av dvergene hadde litt mer fremtredende roller though, det er så mange av dem man ikke blir kjent med overhode(also, kan de bli vennene mine og lære meg å ordne håret? Awesome braids, dudes!). Og Martin Freeman er som alltid amazing.

- Jeg digger hipster-skjerfet til Gandalf. Og Gandalf på en generell basis.

- Jeg liker at orkene faktisk snakker konsekvent sitt eget språk.

- Jeg liker synginga! Både oppvasksangen og "Misty Mountains Cold". Det burde generelt være mer sang. Musikalversjon, ja takk.

- Jeg skulle ønskeønskeønske Ringenes Herre kunne ha blitt laget med denne teknologien. Håper inderlig jeg lever til å se en remake.
- Kili er superkjekk.

torsdag 6. september 2012

Mens vi venter på et ordentlig Københavninnlegg

Photobucket
Siden jeg begynte å se Doctor Who har jeg hatt et kjendiscrush uten like på David Tennant, og jeg visste vel egentlig hva jeg bega meg ut på da jeg tok med meg denne filmen fra jobb i dag. Og jo da, til tross for gjennomskuelig, tynt plot, greide David om mulig å få meg til å falle enda hardere for ham.
Photobucket
Photobucket
Men filmens høydepunkt var faktisk denne scenen med et gammelt ektepar, som mistok David for en gammel sekkepipestjerne og ville ha ham til å signere en LP.
Photobucket
Photobucket
Så fant de fram en sekkepipe for at han skulle spille på den, og akkurat dette knuste helt legitimt hjertet mitt:
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
"Beautiful. Both deaf."
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Bare, åh. Så utrolig fine og så magisk å kunne uttrykke så mye uten et eneste ord.