A prelude to spring

De siste ukene har generelt vært prega av mye sosialt samvær, men i helga tok det virkelig av, og det har vært så deilig! Filmkveld/vinkveld/firemannsparty med Janin, Sara og Stian på fredag, hungoverpiknik/strikkeparty på plenen med Janin og Sara på lørdag, så dukka Stian opp igjen og vi lagde taco, og til sist joina Steph og Julie oss for Star Wars-maraton(vi orka bare fire og fem though, så vi fullfører vel en gang til helga). På søndag inviterte Jon og Anu på sol på "verandaen", og det ble en fin gjeng der og, og flere runder med bønnespillet. Sitter igjen med den gode følelsen av vår, og kan ikke annet enn å glede meg til tida framover.

Siden sist

- har jeg hatt min aller siste Narvesenvakt (forhåpentligvis ever)
- har jeg hengt med noen forferdelig fine folk på Frøya (alliterasjon ftw)
- har jeg sett mitt store barndomsidol Carola live (frøyafestivalen ftw)

(bilde: Hitra-Frøya)
- Har jeg stått forrest på Kaizerskonsert og nesten begynt å grine over hvor mye jeg elsker dette bandet

 (bilder: Hitra-Frøya)
 - har jeg pakka som en gærning, og hatt avskjedsmiddag med familien
- har jeg hoppa på nattoget fra Trondheim klokka elleve på kvelden, og ikke kommet fram til Oslo før elleve dagen etter (vi måtte stoppe på Ringebu grunnet brudd på kjøreledningen, og vi ble stående der i tre timer før jeg endelig kom meg med en maxi-taxi som kom hele veien fra Otta. Taksameteret viste over 10 000 innen vi var framme)
- har jeg busset utover mot sørlandet, gjennom sol og regn og en voksende spenning i magen
- har jeg endelig kommet fram i Tvedestrand, etter 17 timers reise, fått hilst på hybelverten og flyttet inn i hybelen
- har jeg utforska Tvedestrand og konstatert at det er en kjempefin liten by, med bratte bakker og mange bokhandlere, et forholdsvis stort bibliotek og badevann med sandstrand, midt i sentrum! Jeg har også smugkikka på skolen min, gått masse, lest masse, sett masse tv-serier og prøvd å venne meg til å bo alene. Det går bra så langt; ting begynner å komme på plass, jeg noterer meg hva jeg må ta med nedover neste gang, lager middag og tar oppvasken hver dag.

- har jeg for alvor begynt å glede meg til skolestart. Jeg hører om alle andre som har begynt fadderuke og virkelig er igang med studentlivet, og jeg kjenner jeg blir litt misunnelig når jeg ikke begynner før om 12(!) dager. Heldigvis har jeg en del å fylle tiden med; jeg har noen dager igjen til å utforske Tvedestrand og nærområdet, før jeg reiser hjemover en tur igjen, og da skal jeg blant annet se Kaizers igjen en siste gang, og få sagt ordentlig ha det bra til en god del fininger. Har stor tro på at tida framover blir meget bra.

Some things

Så jeg dro til Bergen sist mandag(herlighet, det føles som en evighet siden), for å besøke Silje og sjekke ut skolen jeg begynner på til høsten, men først og fremst for å prøve å finne et sted å bo. Det var småkleint og nervepirrende og jeg hadde aldri vært på visning før; jeg ante ikke hva man burde spørre om, og selv om jeg lærte litt mer for hver gang, så følte jeg aldri at jeg hadde gjort et godt nok inntrykk på de tjue minuttene det stort sett tok. Jeg prøvde å holde styr på fem forskjellige kollektiv på fem forskjellige adresser, fem forskjellige navn på fem forskjellige kontaktpersoner; månedsleie, hva som var inkludert, når de var ledige fra og hvorvidt rommene var møblert eller ikke; og innimellom alt skulle jeg orientere meg i denne fremmede byen. Jeg har sneket på bussen, trillet kofferten min over brostein, vært kald og miserabel og spist lunsj alene på Peppes, virkelig fått brynt meg på Bergensværet. Men Bergen var også snill mot meg og ga meg solskinn, og somehow var de tjue minuttene nok til å gi meg to ja allerede etter et par dager. Nå har jeg veid for og imot, takket nei til et og ja til et. Jeg har egentlig ikke innsett det helt ennå, men jeg har altså et rom i Bergen; et knøttlite et, men det er sentralt og billig og det er mitt. Og jeg har fått fine ting til bursdagen min til å innrede det, det kjennes så sinnsykt godt å endelig være i gang.

#mars

Mars har virkelig vært en måned i kulturens tegn. Foruten Svartlamoen Hardkor og Kaizers, har jeg vært på teater, på konsert med Daniel Norgren og Stein Torleif Bjella, og Ole Paus.

Det har også vært en veldig sosial måned, og det har vært godt; har hatt mye kvalitetstid med både venner og familie. Denne helga hadde jeg fri, og utnytta det godt; Ole Paus med mor, far og søster på fredag, og Sirkus Shopping med mor på lørdag. Ble mest vindusshopping for min del, men en ganske ok lunsj på Pannekakeland.

På kvelden hang jeg med Ingrid, drakk litt vin og prata om de store tingene i livet, før jeg dagen etter overtalte mor til å bli med på katteutstilling a.k.a. Heaven om jeg bare hadde fått lov til å kose med alle kattene eller helst ta med meg alle hjem.

Resten av påskeuka går stort sett med til trening og jobbing though; har en halvveis avtalt date med Aurora og Ingrid på skjærtorsdag, min ene fridag, og har heldigvis en del å se fram til i ukene som kommer, så gjør det ikke så mye at "påskeferien" blir litt amputert.

And time still marches on

Mars begynte fint, med en sjelden frihelg; jeg dro til Frøya for en timeout, hang med finfine Oliva og spiste masse god mat. Jeg hadde egentlig sett for meg å bare ta det med ro, men vi dro faktisk på Maxtrim lørdags morgen. Den virkelige treningsøkta var dog stormturen på Titran, hvor vi løp i motvind så sterk at vi bare sto stille.

Ballerina project

aka det jeg kommer til å tapetsere veggene mine med når jeg flytter for meg selv.

♥

Jeg fikk noe jeg ønsket meg:

Og noe jeg ikke hadde tenkt på å ønske meg(og til og med dobbelt opp av noe!):

Den obligatoriske håndduken, samt litt andre fine badeting:
Og votter for kalde Karen-hender:

Jeg fikk også en godteriskål og noe å fylle den med, men det er det ikke mye igjen av. Og den beste gaven er selvfølgelig gode venner og familie som kjenner en så godt♥

Ting å glede seg til

1. Jul!

Det er siste uke på dansing; i dag stilte læreren min opp til klassisk-timen i nissekostyme, og vi gjorde tendu, plié, grand battement og hopp til julemusikk. Og Trondheim er så fint; det er riktignok ikke snø som på bildet riktig ennå, men lys i trær og på bygninger. I år er også julegata i Melhus kjempefin, og jeg kjenner julestemninga sakte ta grep om meg. Det er så mye lettere når en ikke har skolearbeid å stresse med!

2. Patina

"Med utgangspunkt i Seniordanslaget i sin hjembygd Orkdal har danser og koreograf Arne Fagerholt samlet en stor gruppe damer i alderen 65 til 87. Sammen med dem har han laget en rørende og poetisk danseteaterforestilling."
Jeg gledet meg sånn til teater i høst, men tida strakk ikke til; det passet ikke, jeg hadde ingen å gå med, og plutselig var forestillingen jeg hadde lyst på tatt av plakaten. Så jeg er så glad jeg sikret meg og mor en billett til Patina, og jeg tror faktisk det blir helt magisk vakkert.

3. Julekonsert Musikkskolen skal ha avslutningskonsert, og jeg gleder meg sånn til å stå på en scene igjen♥

4. Gavebyttedag 
(VM i heldig på dette bildet, lol)
Familietradisjon, morssida av slekta samles og, vel, bytter gaver. Vi er en ganske stor slekt(mor har fire søsken, alle med ektefeller; vi er 13 søskenbarn og har omtrent like mange(har mista tellinga, ærlig talt) søskenbarnsbarn), så det er veldig koselig å kunne samles alle sammen(eller de aller fleste), i hvert fall én gang i året.

5. Hobbiten
Jeg fikk faktisk skaffa meg billetter til premieredagen(Melhus kino ftw!), og jeg gleder meg helt sjukt til å se igjen Middle earth.

6. Kaizers i januar og mars(og forhåpentligvis flere ganger i 2013)

I 2013 legger favorittbandet mitt opp. Eller "tar pause" på ubestemt tid. Jeg har allerede bestilt billetter til to av konsertene; den første i Operaen i Oslo, hvor de skal spille hele Violeta Violeta-trilogien fra ende til annen sammen med Kringkastingsorkesteret; den andre på Samfundet i Trondheim, og jeg har planer om å se de flere ganger mens jeg ennå har sjansen.

7. Audition

I den grad man kan glede seg. De siste ukene har jeg begynt forberedelsene til neste år; jeg har sendt søknader, sett på og øvd meg på opptaksmaterialet, prøvd å bestemme meg for sanger og monologer, gitt litt ekstra på dansing. Sanglæreren min er kjempepositiv, og i dag ba danselæreren meg komme bort til henne etter timen, og sa jeg burde begynne på et høyere nivå på klassisk etter jul; så det går vel riktig vei om ikke annet. Og selv om jeg av og til blir lammende livredd med tanke på framtida, så hjelper det i hvert fall litt at tida framover er fylt med så fine ting.

Obsession-Onsdag

Nogle inspirert av Hjartesmils 10 things og andre bloggeres Things I Like Thursday, så prøver jeg meg på min første "faste post", Obsession-Onsdag. Tror ikke jeg skal love at det blir hver onsdag, men i dag følte jeg i hvert fall før å dele litt av hva jeg obsesser over for tida.

 1. David Tennant

Jeg drømte om David Tennat i natt, og at jeg var hundre prosent innstilt på å slå opp med kjæresten min da det viste seg at han var interessert i meg. Det er ikke så langt fra sannheten Drømmer er crazy, eller hur? Nei, men jeg har som tidligere nevnt et lite crush på ham, ikke minst fordi han er en himla flink skuespiller som har knust hjertet mitt ca 340298 ganger som the Doctor(vurderer et eget Doctor Who-innlegg snart, eventuelt et "TV-serier som har tatt over livet mitt"-innlegg), og fordi han er kjekk og britisk og morsom, ikke minst.

2. Violeta Violeta Volum III

Tredje og siste del av Kaizers storslåtte trilogi kom endelig ut forrige uke, etter at jeg har venta på det i hele høst. Det trenger et par gjennomhøringer til, men åh, som jeg gleder meg til å synge med på disse sangene neste år. Har allerede bestilt billetter til to av konsertene, og det blir nok flere ettersom dette er siste sjanse til å se de på en stund.

3. NaNoWriMo

 Jeg skal ærlig innrømme at jeg henger langt etter, men jeg skriver uansett mye mer enn jeg ville gjort uten, og det er jeg mer enn fornøyd med. Historien har gjort et stort sprang framover, og tatt retninger jeg ikke hadde forutsett. Det er utfordrende å holde seg fra å redigere underveis, men tror det blir ekstra morsomt å lese gjennom alt når desember kommer.

4. The Lizzie Bennet Diaries

I know, dette er supergammelt, men for de som ikke har fått det med seg, så er the Lizzie Bennet Diaries en modernisering av Jane Austens Stolthet og Fordom. En veldig god adapsjon som fungerer overraskende bra, og som er med på denne ukens Obsession-Onsdag fordi vi i nest siste episode endelig fikk se Mr Darcy, etter å ha ventet... vel, siden serien startet i april. Det har gått litt treigt noen perioder, men nå begynner endelig ting å skje!

Pulling the puzzles apart

Bloggingen her har vært litt død for tida, ettersom livet mitt stort sett er sang-dans-jobb, og den lille inspirasjonen jeg har til å skrive, prøver jeg å rette mot mine egne prosjekter. Men ting har virkelig gått seg til; vi er mange nok ansatte på jobb nå til at jeg får fri de dagene jeg har dans og sang; jeg utvikler meg, og det er så godt å merke, og selv om det ikke blir trening hver dag, så er det herlig å ha en rutine på det igjen, og å merke at jeg har brukt kroppen. Dessuten har jeg endelig kommet ordentlig i gang med romanprosjektet mitt(lenke her om du vil lese utdrag), og selv om jeg ennå ikke ser slutten på det, er jeg nesten hundre prosent sikker på at dette kommer jeg til å gjøre ferdig, og om ikke så forferdelig lenge heller. Og selv om jobben stjeler mye tid fra andre ting jeg heller vil gjøre, så er jeg takknemlig for å i det hele tatt ha en jobb, som kommer til å gi meg råd til å gjøre ting jeg heller vil gjøre etter hvert, og det handler bare om å bruke den tida man har når man faktisk har den. Som i går, da jeg sto opp tidlig for å få med meg konserten med klassen til S.A.(som var amazing, masse talentfulle folk på den skolen!), før jeg dro til byen og fikk henge med Ingrid i mange timer, samt svidd av litt lønn.
Så selv om jeg av og til fortsatt føler at jeg bare går rundt og venter, så vet jeg i det minste at jeg er godt på vei.

(kilde: topographe)
Bladene har blitt røde. Jeg finner fram skjerf, kjøper strikkegensere, hører timevis med gamle Radioresepsjonen-episoder(men har ikke blitt en hagledesperado ennå). Sykler i motvind hjem fra jobb. Er så spent på det nye albumet til Kaizers at jeg holder på å gå i stykker, gleder meg til å høre melodien til den fantastiske teksten de så hemmelighetsfullt har gjemt på Kaizervirus-sida, saumfarer tumblr etter nye clues fra andre fans. Jeg skriver, har funnet igjen noe av det drivet jeg hadde da jeg skrev om Cecilie. Jeg prøver å lese mer, ble akkurat ferdig med The Year of the Flood, og har nå begynt på Evig Søndag, som jeg tror er en passende septemberbok. Jeg synger, lærer meg å bruke støtte fra solar plexus og å utvide ribbeina, å bruke brystklang eller hodeklang og twang og volum, får mer tro på min egen stemme. Og ikke minst, noe av det beste med høsten og definitivt noe av det beste med å være tilbake i Trøndelag: ny teatersesong.

Mens vi venter på et ordentlig Københavninnlegg

Siden jeg begynte å se Doctor Who har jeg hatt et kjendiscrush uten like på David Tennant, og jeg visste vel egentlig hva jeg bega meg ut på da jeg tok med meg denne filmen fra jobb i dag. Og jo da, til tross for gjennomskuelig, tynt plot, greide David om mulig å få meg til å falle enda hardere for ham.


Men filmens høydepunkt var faktisk denne scenen med et gammelt ektepar, som mistok David for en gammel sekkepipestjerne og ville ha ham til å signere en LP.


Så fant de fram en sekkepipe for at han skulle spille på den, og akkurat dette knuste helt legitimt hjertet mitt:




"Beautiful. Both deaf."





Bare, åh. Så utrolig fine og så magisk å kunne uttrykke så mye uten et eneste ord.