Calvin Lamothe

calvin lamothe is a 17-year-old singer-songwriter from north of boston. his first love (besides his cat) was the piano but he also plays guitar and a few other things as well.


En liten sensommer-oppdagelse. Her kan man laste ned hele albumet hans, The Last Words of an Empty Bedroom, helt gratis om man vil!

Det var magiske timer me hadde sammen den gong

"Kaizers Orchestra er som øl; skapt for nytelse, men stort sett brukt kun, og overdrevent, til fest. Det blir fort for mye av det gode, og hvis du ikke passer deg skjønner du ikke selv at det på tide å stoppe og fortsetter helt til den personen du engang var er totalt borte og folk begynner å unngå deg på gata.

Kaizers er som White Russian; en blanding av ingredienser så totalt usannsynlig at de fleste må overtales første gang, for så å komme tilbake igjen og igjen. Kaizers er som Cuba Libre; en politisk kommentar forkledd som underholdning, eller omvendt. Kaizers er som dyr årgangsvin; undervurdert av massene fordi det er overvurdert av eliten. Kaizers er som bunnen av en flaske whiskey; mer av det samme men bedre og bedre. Kaizers er som absint; utallige øst-europeiske historier om undergang og sinnsykdom destillert og til salgs. Kaizers er som rusbrus; en særs tilgjengelig versjon av ting unger egentlig burde holde seg skikkelig langt unna.

Kaizers er som Jägermeister; det varmet en kald natt i Kongeparken, og vil alltid ha min kjærlighet for det."

Sitat: "Skål, din kødd"
Bilde: mitt, fra Pstereo i fjor sommer.

Konfetti i lufta

Med verkende bein og svetten rennende nedover ryggen sang/gaula jeg Forloveren og Kontroll På Kontinentet i kor med 999 andre; det var to tusen hender i taket mens Janove slo på stortromma(bokstavlig talt), og jeg må minne meg selv på at jeg skal se dem igjen, så hjertet mitt ikke brister helt.

"Men kan vi drekk a fin?"

Som sagt på Instagram, så feira jeg 8. mars med noen av mine favorittkvinner; søster, søskenbarn og venninner(disclaimer: hele innlegget kommer ikke til å være på rim), med tapas, rødvin og konsert med et mannskor, passende nok. Svartlamoen Hardkor må nesten oppleves, men denne videoen gir en liten pekepinn på hvilken særegen opplevelse de er(beklager super-usynkronisert lyd).

I wouldn't need no whisky, I wouldn't need no wine

Apropo Noah Gundersen(se forrige innlegg), her har dere den koselige videoen som gjorde at søstera mi oppdaga han in the first place. Logan Afyouni, som har en egen youtubekanal hvor han legger ut musikk, ble stoppet av en full mann på gata, som insisterte på at Logan måtte ta fram gitaren og lære ham en sang, så de kunne synge sammen. Det er vennene til denne mannen som har filmet, antakeligvis i håp om at han skal drite seg ut, men så viser det seg at han faktisk kan synge. Superkoselig video og ikke minst en kjempefin sang!

All the time spent catching raindrops

(klikk på bildet for kilde)
Noah Gundersen - Family
Noah Gundersen - Honest songs. Noah Gundersen - Oh Death Søstera fant det som kommer til å være soundtracket mitt i høst; litt Mumford & Sons-aktig og helt noe eget, Noah Gundersen.

I get by with a little help from my friends

I går dro jeg tidlig fra jobben for å møte Ingrid; hun skulle egentlig til byen for å se på hybel og så på konsert med Ingunn, men Ingunn ble syk og fyren med hybelen svarte ikke på telefon, så da ble det en helaften med meg istedenfor. Vi spiste blåbærpai og thaimat og satt på Choco Boco i noen timer, før vi dro til Byscenen for å se Them Beatles.


Passende nok fikk jeg en veldig fin skrivebok.





John og George var definitivt de som ligna mest, både utseendemessig og i oppførsel/personlighet.



Vi, eller i hvert fall jeg, prøvde så godt vi kunne å være skikkelige Beatles-fan girls. Vi skrek kanskje ikke så høyt at de ikke kunne høre seg selv, men jeg fikk til slutt George til å si "I love you too", Jon kalte oss superfans og Paul la meg til på facebook i dag, så vi må jo ha gjort noe riktig.


I tillegg fikk jeg setlista(som ble litt lurvete på veien hjem) og plekteret til en av dem(jeg tror det var George, men er ikke helt sikker).