torsdag 6. september 2012
Mens vi venter på et ordentlig Københavninnlegg
Siden jeg begynte å se Doctor Who har jeg hatt et kjendiscrush uten like på David Tennant, og jeg visste vel egentlig hva jeg bega meg ut på da jeg tok med meg denne filmen fra jobb i dag. Og jo da, til tross for gjennomskuelig, tynt plot, greide David om mulig å få meg til å falle enda hardere for ham.
Men filmens høydepunkt var faktisk denne scenen med et gammelt ektepar, som mistok David for en gammel sekkepipestjerne og ville ha ham til å signere en LP.
Så fant de fram en sekkepipe for at han skulle spille på den, og akkurat dette knuste helt legitimt hjertet mitt:
"Beautiful. Both deaf."
Bare, åh. Så utrolig fine og så magisk å kunne uttrykke så mye uten et eneste ord.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Haha, den filmen fikk jeg lyst til å se.
Ellen :D
den var veldig søt:)
Legg inn en kommentar