And I hope, somewhere in the next year, you surprise yourself.

Noe av det fineste med instagram er å kunne se tilbake på alt man har gjort; med et år som slutta less than great er det fint å kunne bla tilbake og se at det ikke bare var nedturer.

2013 starta den 18. januar i følge Instagram; jeg hadde gått uten smarttelefon en stund etter at den første ble stjelt i romjula, og da jeg endelig fikk ny ble det selvfølgelig feira med en glitrende selfie. Ellers var januar prega av turer til Oslo; først for å se Kaizers i Operaen med Ingrid og så for å dra på auditions. Aurora stilte opp med husrom og selskap.

Februar var ganske begivenhetsløs; når jeg ikke jobba var jeg stort sett en instagramklisjé.

Mars derimot, starta friskt med stormtur på Frøya, og fulgte opp med Kvinnedagen, som ble feiret med fine kvinner og Svartlamoen Hardkor-konsert. Jeg unna meg et skikkelig frisørbesøk, og var på årets andre Kaizers-konsert. Jeg kom ikke inn på skolene i Oslo, men ble tilbydt plass på det yrkesforberedende studiet til Bårdar, og takket ja til plass i Bergen. Det hele ble fint rundet av med katteutstilling aka heaven.

I april fylte jeg 21 år, dro til Bergen på visninger og fikk rom i et kollektiv(forgjeves, skulle det vise seg), feira meg selv med fine folk.

I mai kom varmen til Trøndelag; jeg måtte jobbe på nasjonaldagen; jeg hjalp Jenny med en fotoshoot og holdt på å fryse i hjel(og har fortsatt ikke fått sett bildene!); jeg var på avslutning med musikkskolen hvor jeg hadde tatt sangtimer; jeg forlot varmen i Trøndelag til fordel for varmen i København/Afrika.

Jeg tok latterlig få bilder i Køben, så 1 og 3 er stjålet fra Åshild; vi drakk mye vin og danset på Distortion, og her er en skål for at vi snart ikke har telling på hvor mange ganger vi har møtt hverandre irl. Ellers feiret jeg Ingrid i Rennebu, var tilbake på putballbanen og reiste til London.

Juli: Jeg var i London med noen av de fineste jeg vet om, og fikk kjevebetennelse.

I august gikk tida mi på Narvesen mot slutten; folk visste det ikke da(jeg var neimen ikke sikker selv), men jeg tok min siste selfie med langt hår; Kaizers hadde konsert på Frøya og jeg fikk endelig stå helt forrest; jeg dro til Tvedestrand for å sjekke ut byen, og hybelen jeg desperat hadde fått tak i da det visste seg at Bårdar i Bergen måtte legge ned, og jeg fikk fort erfare hvor greie de jeg leier hos er; jeg reiste hjem igjen for å feire Synne og få med meg min aller siste Kaizerskonsert.

I september starta skolen for fullt; jeg reiste til Savalen fjellhotell og spa for å feire farmor med familien, og posta min første selfie med kort hår, og jeg reiste hjem på høstferie.

Oktober var fin; da høstferien tok slutt kjørte mor og far meg tilbake til Tvedestrand; for å se byen og hybelen; skolen bød på nye utfordringer, og folka ble bare finere og finere.

Og det ble avgjørende i november, som ville vært helt uutholdelig om jeg ikke hadde hatt fantastiske mennesker til å distrahere meg og muntre meg opp.

Desember ble heldigvis også prega av hvor heldig jeg stort sett er med menneskene i livet mitt, og jeg begynner å lære at om jeg skal la én person avgjøre hvordan jeg har det med meg selv, så må den personen nettopp være: meg selv. 2013 ble kontrastfylt og prega av avslutninger; skål for at 2014 blir fylt av nye begynnelser og enda flere fine folk.