Høsten 2013

Så, hvor skal man begynne? Jeg har jo ikke fortalt så mye om hva jeg skal til høsten, og det har vel vært like greit, sånn som ting har blitt. Det begynte jo like etter jul, hvor jeg var på audition til to skoler i Oslo; Musikkteaterhøyskolen og Bårdar Akademiet(ja, det skrives med orddelingsfeil). Jeg kom ikke inn på noen av dem, men ble tilbydt plass på årsstudiet Bårdar har i Bergen og Tvedestrand, en danselinje med spesialisering innen musikaldans. Av flere grunner bestemte jeg meg for Bergen, ikke minst fordi jeg har ei venninne som har gått der i år, og som kom inn på Bårdar i Oslo til høsten. Da fikk jeg også anledning til å besøke henne da jeg dro til Bergen for å dra på visninger i slutten av april. Fem forskjellige kollektiv på tre dager, jeg hadde aldri vært på visning før, men fikk meg et rom i et kollektiv, og alt det jeg skrev om i dette innlegget. Inntil for et par dager siden trodde jeg altså alt var fryd og gammen, jeg hadde lagt til de jeg skulle flytte sammen med på facebook, skulle snart til å betale den første husleia... og får plutselig mail om at Bårdar måtte legge ned danselinja i Bergen på grunn av for få søkere, men at jeg kunne få plass på skolen i Tvedestrand om jeg ønsket det.

When life gives you lemons... og dette føltes som en stor, steinhard sitron midt i trynet. Jeg så for meg nok et uendelig styr med å ringe og ordne og reise på visninger. Hvis det i det hele tatt var noen som leide ut noe i bittelille Tvedestrand. Jeg grein på jobb og jeg grein i armene til mor, oppgitt og utslitt og lei. Det var virkelig ikke dette jeg hadde sett for meg, forberedt meg på. Men, som ordtaket også sier, så må man lage seg limonade. Og det löser sej, det gjør det alltid; jeg ringte opp ei dame og fikk meg hybel på to sekunder, skal bo alene på 55 kvadrat istedenfor å dele med fire andre, og så er det bare å jobbe med å stille om hodet; seks tusen innbyggere istedenfor to hundre og seksti tusen, litt færre tilbud utenom skolen, et noe mindre miljø. Men finere vær kanskje.