Pulling the puzzles apart

Bloggingen her har vært litt død for tida, ettersom livet mitt stort sett er sang-dans-jobb, og den lille inspirasjonen jeg har til å skrive, prøver jeg å rette mot mine egne prosjekter. Men ting har virkelig gått seg til; vi er mange nok ansatte på jobb nå til at jeg får fri de dagene jeg har dans og sang; jeg utvikler meg, og det er så godt å merke, og selv om det ikke blir trening hver dag, så er det herlig å ha en rutine på det igjen, og å merke at jeg har brukt kroppen. Dessuten har jeg endelig kommet ordentlig i gang med romanprosjektet mitt(lenke her om du vil lese utdrag), og selv om jeg ennå ikke ser slutten på det, er jeg nesten hundre prosent sikker på at dette kommer jeg til å gjøre ferdig, og om ikke så forferdelig lenge heller. Og selv om jobben stjeler mye tid fra andre ting jeg heller vil gjøre, så er jeg takknemlig for å i det hele tatt ha en jobb, som kommer til å gi meg råd til å gjøre ting jeg heller vil gjøre etter hvert, og det handler bare om å bruke den tida man har når man faktisk har den. Som i går, da jeg sto opp tidlig for å få med meg konserten med klassen til S.A.(som var amazing, masse talentfulle folk på den skolen!), før jeg dro til byen og fikk henge med Ingrid i mange timer, samt svidd av litt lønn.
Så selv om jeg av og til fortsatt føler at jeg bare går rundt og venter, så vet jeg i det minste at jeg er godt på vei.