Restless

Nedtellinga har begynt. Det er 18 dager til min siste dag på Narvesen(og you guys, jeg er så smertefullt klar for det). Dagen etter drar jeg på min siste tur til Frøya på en god stund, for å få med meg Frøyafestivalen og Kaizers Orchestra(og Jahn Teigen, ofc). Så er det å panikkpakke de aller siste tingene før jeg tar nattoget til Oslo, og videre på to busser for å komme meg til Tvedestrand, for å møte hybelverten/huseieren/hva-det-enn-kalles-en min, og endelig få bekrefta at jeg virkelig har en hybel(er i all hemmelighet dritredd for at det hele viser seg å være en svindel). Så skal jeg loke rundt og bli kjent med alle Tvedestrands attraksjoner, bestille meg klippetime hvis de har en frisør der, før jeg etter hvert tar to busser og tog opp igjen til Trondheim, for å feire søskenbarnet mitt sin 21-årsdag, få med meg Das Kriegsensemble, og Kaizers siste konsert i Midt-Norge, møte et knippe fine folk og si ordentlig ha det før vi drar hver vår vei.

Fra Borggården i 2011. Hey full circle.

All ventinga og tellinga av dager gjør meg rastløs(mer enn vanlig), og det blir ikke noe bedre av at det er fellesferie og fullstendig dødt på jobb. Jeg er nervøs og spent og så klar og så lite klar, alt på en gang, jeg gleder og gruer meg til å begynne å danse igjen, gleder og gruer meg til å møte de jeg skal gå sammen med, gleder og gruer meg til å bo alene. De neste ukene er bare et sort hull av jobbing, som jeg håper går fort; jeg håper er snart ute i lyset på den andre sida, og jeg håperhåperhåper det blir alt jeg har drømt det skal være.