And since we've no place to go

Det regner igjen nå, men i stad snødde det faktisk og det var helt magisk; jeg, som egentlig ikke er noe glad i snø, har nesten savna det; det er snart desember og det virker som tidlig høst fortsatt, og da det falt i stad ble jeg helt varm inni meg, og så leste jeg Åshild sitt innlegg om julegatene i Bergen og fikk klump i halsen. Jeg pleier egentlig aldri å få julestemning, og jeg tror det rett og slett har skyldtes at desember måned stort sett har betydd tentamensstress og all verdens prøver og innleveringer som lærere plutselig har dumpet ned på meg, men nå er jeg langt hjemmefra på folkehøyskole, og selv om dagene bare er fine, så gleder meg til å gå ned Nordre og se trærne som er pyntet med lys, og til å bake og rydde og pynte og ordne juletre. Og ikke minst til å være med familien og møte igjen venner. En uke i syden kommer sikkert til å legge en liten demper på julefølelsen, men når jeg kommer hjem fra Lanzarote, tan og fit, så er det game on. Bare tre uker nå.